Forstyrret

Jeg sitter på motsatt side av rommet med bena over kors, og øynene mine er festet på den nakne huden i halsen hennes. Jeg venter stille og tålmodig, og snart skal jeg avlede henne.

Hun er fokusert på det hun gjør, med den samme dedikerte intensiteten som når tennene hennes biter huden min og hendene oppsøker min lyst.

-Jeg merker tankene dine, sier hun lavt ut i luften hun mens hun skyfler dokumenter fra en stabel til en annen. Jeg smiler, bare foten som spretter opp og ned avslører energien inni meg.

-Så det kan du, sier jeg og hun snur seg imot meg og møter blikket mitt med mørke øyne.

-Ja. Svaret hennes er knapt hørbart, og jeg kjenner knokene mine knytter seg.

-Vær så snill, hvisker hun. De tre ordene utfordrer den skjøre selvkontrollen min.

–Kom hit, sier jeg lavt. Hun reiser seg, jeg setter begge føttene ned og lener meg frem imot henne. Hun klarer alltid å ta pusten fra meg, i dag som alle andre dager.

Hun kneler ved siden av meg og jeg blir nesten satt ut av det lavmælte stønnet idet jeg fletter fingrene inn i håret hennes. -Er du snart ferdig, spør jeg med munnen så tett inntil hennes at vi puster den samme luften.

-Nei, slett ikke, svarer hun og lener seg mot meg. Jeg strammer grepet, hun åpner munnen halvveis og stønner skjelvende.

-Da må du nok vente, kjære. Hun ynker seg idet jeg trekker henne tilbake. –Jeg lovte deg at jeg ikke skulle forstyrre, sier jeg.  -At jeg skulle vente til du er ferdig. Vente med å knulle deg.

Hun reiser seg, og er synlig ustø på bena idet hun går tilbake til arbeidsplassen sin. Forstyrret.
.